Det går dårlig for Sidney Bruhl, en mann som skriver teaterstykker. Hans siste stykker har blitt slaktet av kritikerne, og publikum svikter også. En dag blir han kontaktet av en ung mann som har skrevet et stykke det lukter suksess av. Sidney Bruhl inviterer ham hjem til seg og sin kone, men han har en baktanke. Han har tenkt å drepe den unge mannen slik at han selv kan oppleve suksess igjen.
Deathtrap er basert på et teaterstykke med samme navn. Dette er en velspilt film med vendinger her og der. Man merker at filmen er basert på et teaterstykke, handlingen finner sted i kun i et hus og dialogen høres litt kunstig ut.
Skuespillerne er gode, Christopher Reeve er fantastisk når han spiller mørkere roller. Det er bare noe med ham når han blir alvorlig og ond. Den som virkelig ødelegger litt av filmen er Dyan Cannon. Herregud, hun er så dårlig at hun hadde sikkert blitt kastet av scenen hadde hun spilt i et teaterstykke. Hun hyler, overdramatiserer og overspiller hele tiden.
Deathtrap kan bli litt langtekkelig i enkelte partier. Men filmen fikk meg til å trekke på smilebåndet når den stadig tar noen smarte og uventede vendinger i historien. Deathtrap er absolutt verdt å få med seg der to skuespillere viser stor klasse, og regissør Sidney Lumet har selvsagt stålkontroll på det han holder på med.
