Velkommen til brilleland!
Glasses er visuelt en nydelig film å se på med grønn natur og nydelige strender. Filmen byr på merkelige rollefigurer, spesielt en eldre dame som er mer skummel enn sjarmerende. Hver gang gamla viste seg på skjermen følte jeg uhygge. Merkelig, med tanke på den avslappede atmosfæren man finner i Glasses.
En skikkelig historie og karakterdybde finner man ikke i Glasses. Her er det lange tagninger med lite innhold, det er naturen og havet som roer deg ned. Rollefigurene er ikke de mest pratsomme, og det er bra. Den sentrale rollefiguren rømmer fra hverdagslivet og mobiltelefoner, noe de fleste nok har lyst til å gjøre. Den roen man ønsker finner man i Glasses. Tenk å leve på den måten med få mennesker og vakker natur rundt seg uten å bli forstyrret av støy og hersens mobiltelefoner.
En ting jeg ikke skjønner er hvorfor en film som Glasses blir satt opp på kino i Norge. Det kommer alltid mange bra filmer fra Japan som er naturlige, hverdagslige filmer. Filmer man kan kjenne seg igjen i. Glasses er jeg sikker på at kommer til å bli en flopp på kino her i Norge. Dette er ikke en kommersiell film som trekker til seg mange mennesker. Og hva pokker er det med kinoer i Norge som setter opp gamle asiatiske filmer på plakaten. Jeg ser at den første Red Cliff-filmen kommer nå snart på kino i Norge. Kanskje litt sent når filmen har kommet ut på DVD for 6 måneder siden, og Red Cliff II har akkurat kommet ut på DVD i Asia. Velkommen etter!
