Visit my YouTube channel here.

Let Me In (2010)

You have to invite me in.

Let Me In er ikke en dårlig film, men like god som den svenske versjonen er den ikke. Jeg likte den forsiktige stilen i den svenske versjonen, den var mer lavmælt og skuespillerne passet også bedre inn i dette universet.

Kodi Smit-McPhee er det svake leddet her, han er ingen Oskar. Han får ikke frem tomheten og ensomheten som vår svenske venn klarte å formidle. Chloe Moretz er en av de beste yngre skuespillere i Hollywood. Hun har en lysende karriere foran seg, men selv hun blekner sammenlignet med Lina Leandersson. Kjemien mellom Kodi Smith-McPhee og Chloe Moretz er ikke like sterk som den vi finner mellom Kåre Hedebrant og Lina Leandersson.

Let Me In er visuelt pen å se på, men jeg følte meg mer hjemme i Sverige på 80-tallet. Låt den rätte komma in er en penere film med følelsen av 80-tallet, Let Me In er ikke like detaljrik. Det Let Me In er best på er tempoet som er høyere, og den viser mye mer råskap og raseri. Jeg elsker hvordan Abby klikker helt. Spesialeffektene er også gode når hun forvandles til en blodtørstig og rabiat vampyr. Den beste scenen i Let Me In er et bilkrasj som er noe av det beste jeg har sett. Kameraet er inne i bilen, så man ser og føler turen ned en liten skrent på kroppen. Fantastisk scene!

Let Me In og Låt den rätte komma in er veldig like, det er kun noen få scener som er ulike. Jeg forventet å se en mer variert tolkning, det fikk jeg ikke. Mange mener at dette er amerikanernes tolkning av boken, ikke en nyinnspilling. Selv satt jeg igjen med følelsen av at regissør Matt Reeves hadde sett Låt den rätte komma in en del ganger. Den visuelle stilen er veldig lik, han har bare satt opp tempoet og fått Abby til å bli mer blodtørstig og gal. Nå har ikke jeg lest boken, så jeg vet ikke hvordan den visuelle stilen blir beskrevet i boken. Mulig man ikke kunne gjort det annerledes, at visjonen ble veldig lik for begge regissørene.

For all del, Let Me In er en god film, men jeg vil anbefale å se den svenske versjonen først.

14 kommentarer til «Let Me In (2010)»

  1. Oh, jeg har ventet og ventet og ventet på at du skulle skrive om denne.SÅ, jeg kommer tilbake til hvorfor du slo spikeren på problemene. Først må jeg si en ting jeg faktisk er uenig i, jeg likte denne bedre en originalen. Hvorfor er vanskelig å forklare, for den har de svakhetene du peker til. Faktisk nevner du alt jeg ville ha sagt om filmen, da jeg så denne i en litt hemmelig seting som jeg ikke kan fortelle om (Oj, Frode gjør seg «viktig») så gikk jeg ut å tenkte: «Dette var da bra, og jeg likte da dette bedre en originalen» Jeg viste at den kom til å være bra, og jeg syntes nok sannsynligvis skuespillerne var bedre em deg, og det er kanskje der jeg vi er uenig. Det er vanskelig å gi en god forklaring på alt som har med film å gjøre noen ganger, og dette er en av disse gangene.

    9 av 10 – Bare for å være litt sær, sannsynligvis en svak 9’er, Tror det var hvordan og hvorfor jeg så denne, som gjekker den opp noen hakk

    1. Begge filmene er gode, har sett den svenske kun en gang. Gleder meg til å se den igjen, får prøve å gjøre det fortest mulig siden jeg fremdeles har Let Me In i tankene, da er det lettere å bedømme filmene. Skulle nesten satt opp to skjermer for å se dem samtidig. 🙂 Vet at det er flere som foretrekker Let Me In, mulig det kommer av at de ikke er skandinavere, flere kjente fjes og at tempoet er høyere.

      Husker ikke om jeg har spurt deg før, men har du lest boka? Leser du mye bøker?

  2. Lest boka to ganger, og leser nesten litt for mye. Det og film er vell mine to store lidenskaper, så havner kona på en god 3. *Bare tuller* Min favoritt filmatisering av en bok tror jeg, og da teller jeg EN enkelt bok er: Den uendelige historien. Det er så møkka trist og grusom, og fin slutt. Akkurat som en god barne film skal være. Min hat film er også veldig lett: Piano – Da grein jeg av feil grunner, at det går å gi slipp på så mye av poenget er flaut!

    Jeg «leser» forresten bøker via lydbøker,pga dysleksi. Så det er aldri musikk på mine to mp3 spillere, de er stappa med bøker. Driver faktisk med den siste Twilight nå. Knall bra! *Ler hånlig* Nei, fakta, jeg leser Dolores Claiborn, fordi jeg faktisk fortsatt ikke har sett filmen, og den er meg sterkt anbefalt. Prøver å lese bøkene før jeg ser filmen, unntaket som bekrefter regelen er Harry Potter foreks.

    1 STORT hint til alle som elsker film, les: Illusjonenes bok – Paul Auster. Det er nok den boken jeg har lest flest ganger, altså minst 2 ganger i året, og det er den som jeg får noe nytt ut av hver bidige gang. Det er også den boken jeg har lest flest gangene med øynene, og den boken jeg har gitt bort flest av i jul og bursdags gave. Jeg ELSKER den boken!

    1. Er det en grunn til at den visuelle stilen er så lik i begge filmene?

      Da er du flinkere enn meg. Leste veldig mye før, men gikk på en smell etter den 7 eller 8 boken av Wheel of Time, skrevet av Robert Jordan. Mannen er nå død, men han alene klarte å drepe lesegleden min. Må få fullført The Dark Tower-serien til Stephen King som er en fantastisk serie, har de tre siste igjen. Har forsøkt med noen lydbøker, men får problemer når jeg ikke hører min egen stemme i hodet mitt når jeg leser. Skal forsøke igjen.

      Min MP3-spiller har litt musikk og veldig mange filmpodcaster. Hører på en god del filmpodcaster i uka, men skal sjekke ut noen lydbøker igjen, bare så irriterende hvis personen eller personene som leser har dårlig fortellerstemme. Alle skulle hatt stemmen til Morgan Freeman.

  3. Robert Jordan -LOVE HIM! R.I.P. – Heldigvis kommer den siste boken ut da, med en totalt ukjent forfatter, men med godkjennelsen av enken, og var det sønnen? Så der er vi TOTALT uenige!

    The Dark Tower-serien er bra, likte egentlig ikke «Revolvermannen» men jeg gikk nå løs på neste, og heldigvis letta det litt etter det.

    Jeg er nesten litt flau, men min favoritt serie er nok «Sagan om Isfolket» og folk kan le av meg. 99% av de har ikke lest en eneste bok i serien, så de kan holde igjen smella si. Vist du ikke har lest det, ikke døm det!

    Av podcaster er det lite film må jeg innrømme, hørte på Filmspotting, men ga opp. Jeg er nok mer på humor siden der.

    http://read-weep.com – Om dårlige bøker/filmer, de har hatt om Twilight, og jeg lo så jeg grein.

    http://www.nobodylikesonions.com/ – Noen feite komikere snakker om stand-up, mat, stand-up og mat. Vist ikke idioter på youtube.

    Min STORE favoritt, og den jeg har grinet, ledd og levd med lengst. Den som sannsynligvis får meg til å gå til tatoverings butikken, og brenne inn logoen inn på min skulder;

    http://www.keithandthegirl.com/ – Som de selv sier det: Topics cover celebrity gossip, current news, pop culture and preventing robots from taking over the world.

    1. De tre første bøkene i Wheel of Time-serien er geniale, synes de var bedre enn The Lord of the Rings. Men når handlingen står på stedet hvil, og det fokuseres så mye på hva kvinnene har på seg, kan det nesten virke som om Robert Jordan tok kvelden for mange år siden og at en kvinne overtok pennen. Tror jeg skal gi serien en ny sjanse, men da bruker jeg lydbøker, for jeg vil starte på nytt igjen, husker svært lite av bøkene. Vet at mange ga opp serien rundt der jeg ga opp, samme argumentasjoner ble brukt om kvinner og klær, det skjer ikke noe og at bøkene fungerer mer som «fillers».

      Spennende å se hva som skjer med filmatiseringene av The Dark Tower. Enig i at den første boken ikke var det helt store, men Wizard and Glass er noe av det beste jeg har lest, og det er så morsomt når Stephen King bruker kjente karakterer fra sine andre bøker og putter dem inn i et univers man aldri hadde trodd man skulle treffe dem igjen.

      Filmspotting er kjedelig, veldig tørt og rett fram. Anbefaler Slashfilm og Filmjunk, de har det moro når de prater om film, ikke så selvhøytidelige som de vi finner i Filmspotting.

  4. Om dette var den eneste filmen som var igjen etter et apokalyptisk event så hadde jeg heller tatt meg en løpetur blandt 3000 sultne zombier enn å kaste bort 90 minutter på denne 😛

  5. Tja, jeg har samme følelsen som Phr34k når det gjelder en annen»liten» film. Så jeg føler med han, men han tar jo selvfølgelig feil, veldig feil

  6. *ler* skjønner du ikke liker Avatar Frode 😛
    men dette er det samme for meg.. den svenske versjonen var så god at jeg ikke føler for å se flere versjoner 😛

  7. Jeg leser ekstremt mye, da jeg begynte på «wheel of time» serien trodde jeg det var det Ultimate, dette var mitt første dykk inn i fantasy genren etter å ha feid gjennom hele ringenes herre trilogien 2 ganger på under 2 år (seriøst, alle 3 bøkene). Men etter å ha undersøkt og lest en del mer i sjangeren forsto jeg raskt at wheel of time er en middelmådig bok serie, de første 3-4 bøkene er relativt høyt nivå, men selv disse kommer langt bak i hirarkiet. Hvis du vil ha tilbake lesegleden kan jeg gi deg noen forfattere som er langt bedre enn Jordan (hvil i fred).:

    Robin Hobb: Mørk litteratur, men med lyspunkter. Fantastisk skrevet serie om bastarden fitz og mange andre interessante karakterer.

    Steven Erikson: Utrolig avansert og nyansert verden. Hver bok fokuserer på forskjellige deler av verden, med noen figurer som går igjen. Mannen går aldri tom for gode karakter ideer.

    George R. Martin: Selvfølgelig, hans popularitet har jo gått til himmels etter tv serien ble lansert av HBO, den er også anmeldt her om jeg ikke husker feil. Fantastisk forfatter, serien hans kan ikke annet enn å anbefales på det varmeste.

    Michelle West: Asiatisk inspirert verden, men mange trekk fra Japansk og sentral asiatisk demon myter. Liker hennes serie «The sunsword» veldig godt. Kan også se for meg denne serien som en visuell nytelse på skjermen, med riktig mannskap på plass.

    1. Takker for tipsene! Skal se om jeg ikke får sjekket ut noen av bøkene du anbefaler, savner å lese litt bøker merker jeg. Sovner til podcaster, film selvfølgelig.

      1. Hvis jeg må anbefale en av disse å starte med for å finne lesegleden igjen, må jeg nok trekke frem Robin Hobb. Vanligvis ville jeg sagt Hobb og Martin, men siden du har ett forhold til tv serien burde du drøye ham litt, kjøp de første 3 bøkene i serien om Fritz the bastard og se lesergleden skinne igjen! Som alltid anbefaler jeg å lese på original språket, selv om denne er oversatt, mister den norske versjonen mye.

        1. Takker for tipset. Forsøker å lese litt igjen, har begynt på biografien til Bruce Campbell. Tenkte det var lurt å lese om noe som interesserer meg, og når jeg fikk biografien til jul av en snill fetter, så var det valget av en biografi perfekt for en lesetrøtt hjerne 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: