Mannen som skulle redde Afrikas barn.
Machine Gun Preacher er en slitsom film om en mann som skal redde barna i Afrika. Hensikten er god, men jeg klarte ikke å respektere en mann som først og fremst ville kjøpe seg god samvittighet og neglisjere sin egen familie. De som har litt hjernekapasitet, vet godt at man alene ikke kan forandre en hel verden. Det må mange til, det skjønner ikke Sam Childers.
Selv om filmen er basert på sanne hendelser, klarte jeg ikke å bli engasjert i historien om foreldreløse barn som fremdeles ikke har noen fremtid foran seg når de vokser opp. For de fleste ungene utsetter man bare deres fremtidige død, eller at de selv blir drapsmaskiner. Sam Childers tenker kortsiktig, og spesielt på sin egen samvittighet. Mannen blir for selvopptatt og rabiat. Verden er grusom, Sam Childers takler ikke det han ser, og hans reaksjoner gjør ikke det enklere for ham å få penger til prosjektet han brenner for. Han er en enkel mann som glemmer de viktigste rundt seg, nemlig sin egen familie. Det vil alltid finnes grusomheter i verden man ikke kan gjøre noe med, så enkelt er det.
Jeg ble ikke imponert over denne filmen. Den er langtekkelig, lite rørende og når jeg ikke fordrar helten blir det hele bortkastet. Det holder ikke med en sann historie med mange uskyldige barn da det ikke er noe som helst dybde i historien. Rollefigurene er heller ikke velskrevne nok, de er endimensjonale og lite interessante.
Det er lite spenning i filmen da man ikke knytter bånd til noen av rollefigurene. Det meste er galt i Machine Gun Preacher. Den gjør så mange nybegynnerfeil, og den bruker for mange billige triks, nemlig barna. Det skal mer til for å røre meg emosjonelt, spesielt når en film som dette ikke tar temaet alvorlig nok.
