Well, you know what they say. A bullet always tells the truth.
Tony Scott er tilbake i form med Man on Fire. På 00-tallet har han vært svært ujevn, men med Man on Fire viser han fremdeles at det bor noe i ham. Skuespillerne gjør en fabelaktiv jobb her. Du har Dengsel Washington, Dakota Fanning og ikke minst ringreven Christopher Walken. Denzel Washington og Dakota Fanning har en utrolig kjemi. Dakota Fanning viser hvorfor barneskuespillere er en forhatt liten gruppe, hun er like god som mange etablerte skuespillere når hun var kun 10 år gammel! Det er en skuespiller som ikke har noe her å gjøre og det er Marc Anthony. Mannen er totalt død som skuespiller og er ikke troverdig for fem flate øre. Håper jeg slipper å se det trøtte furtetrynet hans i fremtidige filmer.
Filmen har en spilletid på rundt 140 minutter. I løpet av den første timen blir vi kjent med Pita og Creasy. Vi ser hvordan de etter hvert knytter sterke bånd, men så begynner helvete. Og det er her filmen virkelig skinner. Det er virkelig herlig å se Creasy gå amok. Mannen torturerer folkene bak kidnappingen ganske voldsomt, og dreper dem en etter en etter han er ferdig med dem. Det er ikke store actionscener i filmen, det er noen skuddvekslinger. Den beste actionscenen er når Creasy bruker bazooka midt i sentrum og fyrer løs. Ellers så er torturscenene som har hovedfokus når kjærlighet blir byttet ut med hat.
Det eneste negative jeg kan sette fingeren på er den kjente klippingen til Tony Scott som vil irritere mange. Det blir for mye klipping, Tony Scott tar av helt i Man on Fire. Men denne stilen passer også inn, det gjør filmen til det den er, en kaotisk film fylt med paranoia. Kombinert med herlig og energisk filmmusikk er Man on Fire en velspilt og hardtslående film som blander kjærlighet og hat på en flott måte som gjør det hele til en hatefull men emosjonell reise.
