En munk og hans hjelper forsøker å løse flere drap i et kloster.
Jeg husker at jeg så The Name of the Rose på åttitallet, da var jeg nok for ung til å sette pris på en film som dette. Filmen bruker god tid på å introdusere de forskjellige karakterene i filmen, det blir litt langsomt og en smule kjedelig.
Men etter en time så våkner filmen opp, det samme gjør Sean Connery. Han er veldig anonym den første timen, men når han begynner å få teften av en mystisk bok, så våkner han virkelig opp og han stjeler selvsagt showet der han sprudler som et lite barn.
Sekvensen som er genial er når protagonisten og hans hjelper går seg ville. Her er det mange like rom, og en hel haug med trapper som forvirrer våre helter. Visuelt sett ser denne sekvensen også veldig bra ut.
Jeg må også overrekke pokalen for lite attraktive menn til The Name of the Rose. Jeg har aldri i mitt liv sett så mange lite pene og ekle menn i en og samme film. Her satte jeg meg ned med dipp og potetgull, det skulle jeg aldri ha gjort, for dippen begynte å smake rarere og rarere når brilleglassene mine var i ferd med å knuse. Det tar jo aldri slutt!
The Name of the Rose er en underholdende film når det først begynner å skje noe. Men filmen har for lang spilletid, og karakterene bryr man seg ikke noe om da det er mangel på karakterdybde i filmen.
