Hvor mange menn vil stå igjen når kruttrøyken har lagt seg?
Så har vi kommet til den aller siste sesongen av Sons of Anarchy. Den siste episoden i den sjette sesongen hadde en ganske sjokkerende og uventet slutt, så de fleste var nok svært spente på hva som ville skje i den syvende sesongen.
Nå handler det om at Jax Teller og hans motorsykkelklubb er ute etter hevn etter at hans mor sier at det var kineserne som drepte hans kone. Selvsagt må man legge skylden på kineserne, men vi vet jo alle at det var moren til Jax Teller som drepte hans kone. Men Jax Teller stoler på sin mor, og han har tenkt å utrydde den kinesiske gjengen og samtidig starte en krig som vil fjerne hans argeste fiender. Men har han nok hjernekapasitet til å lykkes?
Men som med Breaking Bad, må jeg si at den siste sesongen av Sons of Anarchy skuffet meg. Handlingen blir litt for rotete, energien, den ville energien, følte jeg ikke var til stede så mye som jeg forventet.
Nå har det skjedd så mye rart i denne serien at jeg føler ikke noe særlig for karakterene, den eneste jeg liker og som jeg håpte ville overleve var Nero Padilla. Resten av karakterene gir jeg blanke faen i. Det blir selvsagt et lite problem, for de fleste karakterene i denne serien er avskyelige mennesker og Jax Teller fortjener ikke annet enn å dø.
En karakter jeg virkelig føler har utspilt sin rolle er mannen som ligner på en kokt potet med nese, Juice. Herregud, jeg er så jævla lei av denne karakteren, jeg skjønner ikke hvorfor han har overlevd i hele syv sesonger! Det som skjer med ham i den syvende sesongen er langtekkelig og jævla kjedelig. Det samme kan sies om Gemma, hun skulle vært drept for flere sesonger siden.
Det er kun noen få episoder som har litt av den ville energien Sons of Anarchy som serie er kjent for. Ellers er det ganske flatt når gjelder spenningskurven, gjengkrigen er dessverre ikke særlig interessant eller dramatisk.
Noe av det mest skuffende med denne sesongen var at jeg ikke følte noe særlig glede eller sinne når enkelte karakterer jeg har ventet lenge på skulle dø, døde. Jeg følte bare skuffelse, for denne sesongen har aldri noen skikkelige klimakser der følelsene velter ut av skjermen. Det var spesielt et drap som jeg hadde ventet lenge på, men det manglet dramatikk og følelser. For denne sesongen er veldig kald, og som seer ble jeg likegyldig og slik burde det ikke være etter syv sesonger.
Den syvende sesongen viste seg å være en av de svakeste sesongene i Sons of Anarchy. Episodene blir for lange, karakterene har mistet gnisten og jeg som seer følte kun skuffelse over valgene man tok med karakterene og deres reise. For jeg kunne ikke bry meg mindre. Men jeg likte den hjemløse kvinnen som for meg representerte døden, eller en slags engel. Hun kan sikkert irritere noen, jeg likte mystikken rundt henne.
