En fengselsvakt i Thailand har en datter som snart vil dø hvis hun ikke får et nytt organ. En politimann fra Hong Kong som også er narkoman, er en ny fange i det samme fengselet og han vil bare hjem igjen. På samme tidspunkt finner man også en farlig mann som trenger et nytt organ han også, og hans bror er den eneste som kan redde hans liv. Hvem vil dø, og hvem vil leve?
SPL II: A Time for Consequences har ikke noe til felles med S.P.L. Vi finner noen av de samme skuespillerne som spilte i den første filmen, men utenom det er dette en helt annen film med helt andre karakterer.
Men atmosfæren er den samme, dette er en mørk og skitten film hvor moralen blir satt på prøve. Det jeg ble mest skuffet over var at jeg forventet en film med mye mer action og mindre prat. Når du har Wu Jing og Tony Jaa i samme film, så forventer man mye slåssing og en dårlig historie.
Men det viser seg faktisk at SPL II: A Time for Consequences fokuserer veldig mye på historiefortellingen, den forteller oss hvor brutal og mørk virkelig verden er. Det mest interessante er når karakteren som Tony Jaa spiller, må teste sin egen moral. Hvor langt er han villig til å gå for å redde sin datter?
Og så over til action. Vi får se noen virkelig gode og underholdende actionsekvenser. Spesielt opptøyet i fengselet var en morsom og kaotisk sekvens. Og så har vi den siste actionsekvensen i filmen. Dette er en lang sekvens som har en veldig interessant kamp når Wu Jing og Tony Jaa må samarbeide mot mannen som stjeler showet, Jin Zhang. I denne sekvensen får vi se forskjellen mellom kung fu og Muay Thai. Kung fu er penere å se på, men svakere sammenlignet med Muay Thai, som har mye mer energi og kraft.
Jeg nevnte Jin Zhang, jeg har aldri lagt merke til ham før nå, men når jeg tok en nærmere kikk på hans filmografi oppdaget jeg at jeg har sett flere filmer der han har hatt en rolle. Han er uansett veldig imponerende i SPL II: A Time for Consequences, han stjeler showet.
En ting jeg ikke likte var bruken av vaier i kampscenene. Det ser ikke naturlig ut, de bruker det for mye og på den gale måten. Det er aldri morsomt å se når en karakter plutselig forandrer helt retning på en unaturlig måte, jeg skjønner ikke hvorfor de stadig begår denne feilen.
SPL II: A Time for Consequences er ikke like god som den første filmen, den hadde Donnie Yen når han var i sitt ess og det er fremdeles en veldig god film. SPL II: A Time for Consequences bruker for mye tid på historiefortelling, jeg skal ærlig innrømme at filmen testet min tålmodighet flere ganger underveis. Jeg ventet bare på at noen skulle begynne å sloss. Jeg likte atmosfæren og den mørke tonen, men historien om de to brødrene var bare kjedelig, det samme kan man si om den syke datteren og hennes far. SPL II: A Time for Consequences bruker for mye tid på ting som ikke er så interessant.
