Don’t fuck with me, cock-knocker.
Jeg leste roman The Dark Half når jeg var ung, og jeg likte den svært godt. Filmen falt også i smak, har sett den sikkert fire ganger. The Dark Half er en meget undervurdert Stephen King-adapsjon. Først og fremst har vi en god regissør i George A. Romero, han var god i sin tid, nåtidens George A. Romero er bare tåpelig, men han var en gang et stort og respektert navn. Han klarer å få frem mye av atmosfæren man fant i romanen, bare at filmen selvsagt ikke er like grafisk som boken. Samme som skjedde med American Psycho-filmen, den manglet mange av de fine og detaljerte drapene man fant i boken.
Timothy Hutton leverer to solide rolletolkninger, han spiller seg selv og ondskapen selv, George Stark. Det er herlig å se forvandlingen til Timothy Hutton fra å være en familiemann til en morderisk jævel som sparker folk i ballene så du hører bjellene ringer mange timer etterpå. En ting som alltid har irritert meg er hvordan George Stark kommer til live, det hører jo ikke hjemme noen steder. Greit at dette er en overnaturlig grøsser, men det er fremdeles en latterlig dårlig løsning.
The Dark Half har en herlig atmosfære. Volden er ikke grafisk, men det ser likevel meget smertefullt ut når George Stark dreper sine ofre. Spesielt dama som får kuttet opp ansiktet sitt, er en herlig scene som gjenspeiler atmosfæren i The Dark Half.
The Dark Half en er god og spennende film med en strålende opplagt Timothy Hutton i to vidt forskjellige roller. Stephen King og George A. Romero var ikke en dum blanding.
