En mektig gangster i London får problemer når noen begynner å drepe hans menn og samtidig bombe hans forretninger. Nå må han finne ut hvem som står bak, og tiden er knapp da en stor forretningsavtale som vil gi klingende mynt i kassen står på spill. Han får 24 timer på seg for å ordne opp i problemene, ellers går forretningsavtalen i vasken.
The Long Good Friday regnes av mange som den beste britiske gangsterfilmen som er laget. Filmen er absolutt god, men jeg vil nå si at jeg foretrekker filmene til Guy Ritchie. Problemet er at det skjer for lite i The Long Good Friday. Det blir mye etterforskning uten at filmen klarer å skape en urolig atmosfære hele tiden. Det er først mot slutten av filmen at den klarer å skape intense situasjoner med nerve i. Men da er filmen så å si slutt, så man kan si at det tok sin tid før The Long Good Friday endelig klarte å bringe energi til bordet.
Det beste med The Long Good Friday er Bob Hoskins og filmmusikken. Filmmusikken er virkelig god, den er faktisk høydepunktet. Utover det så er dette en litt treg film som kun bringer det jeg er ute etter når det gjenstår rundt 15 minutter igjen av filmen. Det tar aldri helt av, og jeg må si jeg følte at The Long Good Friday var litt oppskrytt når rulleteksten dukket opp.
