Vi følger to forskjellige brødre. Den ene jobber som kirurg, mens den andre er en festløve og narkoman.
James Franco har både skrevet manus og står for regien i Good Time Max. Han har også hovedrollen som den narkomane broren. Filmen er kort, spilletiden er på rundt 78 minutter. Minus rulleteksten klokker filmen inn på rundt 75 minutter. Og det er like greit, for når det gjenstår 30 minutter har ikke filmen noe mer å si.
Dette er en tradisjonell film om to brødre som har nok av hjerneceller, men de liker å leve på forskjellige måter. Jeg følte ikke noe sympati for den narkomane broren. Han er uspiselig og selvsagt selvdestruktiv. Den andre broren er en kjedelig type, han bringer veldig lite energi til ordet.
På turen så følger vi spesielt den narkomane broren og hans forsøk på å bli rusfri. Men dette har jeg sett så mange ganger at jeg har gått lei av hele formelen. Det mest interessante er å se hvor mye den narkomane broren sliter ut sin storebror. Og det skjer også noe med storebroren mot slutten av filmen som jeg ikke likte. For filmen blir svakere den siste halvtimen, da sporer James Franco av skinnene, han klarer ikke å holde stramme tøyler lenger.
Som en regidebut er Good Time Max grei nok, selv om James Franco ikke helt har kontroll på kameraet. Men filmen byr ikke på noen overraskelser, dette er en tradisjonell film om to forskjellige brødre og to forskjellige liv som krasjer. Det er alt.
