Bortskjemte Dorothy havner plutselig i en annen verden som heter Oz. Der må hun lære livets verdier, og forhåpentligvis bli mer voksen.
Dette var første gang jeg så The Wizard of Oz. Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av så mye med å ikke ha sett filmen før nå. The Wizard of Oz tåler ikke akkurat tidens tann helt, den har noen store, store problemer.
Det største problemet er Judy Garland som spiller Dorothy. Hun var rundt 17 år gammel når filmen ble spilt inn. Hun var altfor gammel til å spille en jente som i boken var rundt syv år gammel. Det hjelper heller ikke at det ser ut som om hun er i midten av 20-årene. Det ser bare helt galt ut når hun synger og danser i kjolen som tilhører en ung jente, og når man hører hva som kommer ut av munnen hennes når hun prater, skjønner man jo raskt at det her er bare galt. Jeg ble hele tiden satt ut av å se en mentalt tilbakestående kvinne late som om hun var syv år gammel.
Jeg aksepterte tinnmannen og fugleskremslet, men når en mann dukker opp utkledd som en løve, fikk jeg nesten nok. Jeg måtte bare si til meg selv at dette var en barnefilm som ble laget i 1939, men det var ikke lett, det kan jeg love deg.
Historien er søt, men filmatiseringen fungerer ikke optimalt. Det lukter teater lang vei, og når du har en skuespiller som er for gammel til rollen, da kom jeg ikke helt inn i filmen slik jeg ønsket.
